Arbeidsplan oktober-november


Når vi skal jobbe med reklame, tror jeg det vil være best å jobbe individuelt eller i grupper. Vi får en oppgave, og den jobber vi med.

For å oppnå målene våre må vi arbeide med de forskjellige programmene som trengs.
For at produktene våre skal kunne bli best mulig, synes jeg at vi bør få lov til å gi hverandre kritikk.

Vi bør bli undervist og lære hvordan vi skal lage best mulig produkter, og deretter få jobbe videre med det vi har lært på egenhånd.

ANALYSE AV KLASSENS WEBSIDE

Førsteinntrykk og beskrivelse

Det første jeg tenker når jeg åpner klassens webside er at dette virker som en veldig proff og ryddig side. Jeg ser fine kontraster, noe som gjør at alt blir lett å lese og ikke gjør det for skarpt for øyet. Noe som også slår meg er logoen oppe i venstre hjørne. Den forteller litt om hva Medier og kommunikasjon går ut på, og er veldig lett å forstå..
Menyen er også veldig ryddig satt opp, og enkel å finne fram på.
Kort sagt så er førsteinntrykket mitt veldig bra. Alt ser veldig profesjonelt ut.

Fargekontraster

Fargekontrasten som er brukt her kan vel minne litt om simultankontrasten. En stor, hvit bakgrunn for teksten gjør nemlig at vi tydelig ser forskjellen fra den hvite, rene fargen, til den litt blå-grå fargen som er selve bakgrunnen for hele siden.
Jeg får en veldig rolig og fin følelse i kroppen av å se dette fargebruket, og stemningen blir lett og avslappende med de enkle og fine fargene som er brukt her.

Ryddighet

Når det gjelder ryddighet så slår det meg med en gang at dette er veldig ryddig og lett å finne fram til det du eventuelt leter etter. Mye luft på hver side av tekstboksen gjør at en slipper å bla seg fra side til side for å få hele teksten. Logoen og overskriften er også veldig ryddig, og man får med en gang med seg hvilken side det er man har surfet seg inn på.
Det er lett å finne frem til linkene som du kanskje leter etter, for de er satt veldig fint opp på venstre side. Store fonter på lenkene gjør det også lett å lese hva de forskjellige lenkene peker til.

Det som er gjort for at vi skal forstå at dette er en side hvor medier og kommunikasjon står sterkt, er jo ganske enkelt gjort med en fin og ”forklarende” logo. Når du ser logoen så skjønner du med en gang at det er en side som omhandler dette, og med bildet av et kamera så forstår du også noe av hva man driver på med på VG1 Medier og kommunikasjon, Vadsø vgs.

Jeg synes det fungerer veldig godt med fargekontrastene fordi den rene, lyse kontrasten gjør det veldig lett å lese. Det er i tillegg ikke for lyst, slik at ikke øyet får problemer med skarpheten. Når det gjelder ryddighet så fungerer det veldig godt etter mitt syn, fordi alle linker er satt opp oversiktlig til venstre på siden, hvor det er lett å få øye på.

Alt i alt, en bra side!

Liten oppdatering

9. Beskrive i bloggen (loggskriving) hva du har bidratt med for å planlegge og lage en klasseblogg, i samarbeid med de andre i klassen. Dessuten skrive hvordan websiden har forandret seg fra førsteutkastet til ferdig webside, og hvorfor du har gjort disse forandringene.
... 17. -Forklare i bloggen hvorfor du har valgt fargekontrastene på bakgrunn, tekst og lignende på elevsiden.
... 15. Vise at du følger klassens Vær Varsom-plakat i arbeidet med blogg og webside og begrunne dette i loggskriving på bloggen.


Heisann!
Da e vi kommet helt til 22. september og nu e det kun en uke igjen av den her måneden.
Æ har ikke skrevet så mye på den her sida i det siste, så æ tenkte det va passelig med en liten oppdatering.

De siste to ukan har æ jobba veldig mye med å lage en egen hjemmeside. Den sida e fortsatt under oppdatering og e langt fra ferdig, men du kan nu titte litt på den på www.mkvadso.com og klikke dæ videre inn på min side i en link til venstre.
Æ starta med en enkel "enkolonners side med brødtekst", som det så fint heter i Frontpage, og har jobba videre med det. Alle sidan (linkan) på sida min har samme design så det skal være lettere og ryddigere å forstå.
Æ har også lagt ut en gjestebok på sida, men den har æ ikke helt forstått mæ på enda, men det kommer vel forhåpentligvis etter hvert.
Når det gjelder fargekontraster på sida min så har æ egentlig ikke tenkt så mye anna enn at det skulle være litt kalde farger. Med en ganske mørkegrå bakgrunn og litt lysere bokstaver, så følte æ at det ville gi gode kontraster.
Vi har også laget en felles klasseside som Vegar har utarbeida designet på, men den e ikke ferdig enda. Vi har gått sammen nesten hver dag i første time, og hatt et redakjsonsmøte, kor vi har gitt hverandre tilbakemelding på sidene til hverandre.

Ellers, så har vi vært på hyttetur oppe ved Røde Kors hytta i Thomaselv. Vi startet opp på tirsdags formiddag, og kom ned igjen dagen etter i 10-11 tida.
Det va en kjempetur kor vi ble litt bedre kjent med hverandre, og fikk spilt og gjort mye rart.

Kommunikasjonsoppgave

Eleven skal kunne:
-Gjøre rede for enkle kommunikasjonsmodeller.


LÆRERS FORELESNING FRA LÆREBOKA INNTRYKK UTTRYKK, SIDE 33-54


KOMMUNIKASJON

Kommunikasjon er mye mer enn bare utveksling av informasjon.
- Små barn kan dø av manglende kroppskontakt. Kroppskontakt er en form for kommunikasjon.
- Sitter en person alene i en folkemengde over lengre tid, kan det ende med at han/hun får psykiske problemer.


FORSKJELLIGE TYPER KOMMUNIKASJON

1. Personlig kommunikasjon
- For eksempel ansikt til ansikt-samtale mellom to personer. Det som er spesielt med det er at to personer kan snakke med hverandre på like vilkår. Telefon og chatting kan være andre metoder.

2. Gruppekommunikasjon
- Godt sosialt fellesskap i en klasse gir god kommunikasjon og god læring. Kommuniserer en bra med andre gagner det en hel klasse.

Forskjellige grupper:
a) Primærgruppe – for eksempel familie og nære venner
b) Sekundærgruppe – som har oppstått p.g.a kortsiktige eller langsiktige behov, for eksempel en medier og kommunikasjonsklasse.
c) Referansegruppe – som vi forholder oss til, for eksempel hiphop, naturvern osv.

I en gruppe vil vi ofte påta oss forskjellige roller, som
- den initiativrike pådriveren
- den artige klovnen
- skeptikeren som stiller vanskelige spørsmål
- oppmuntreren, som er støttende for andre
- lederen, som tar styring, har oversikt, ofte den samme som pådriveren


3. Massekommunikasjon
- Definisjon: Massekommunikasjon foregår når organisasjoner og teknologi sprer budskap slik at mange tar imot budskapet på omtrent samme tid(men det finnes mange andre definisjoner). Tv, radio, avis og Internett er eksempler på dette.

Den ”primitive” massekommunikasjonsmodellen(som kunne bety at mottakerne er ”dumme” og ukritisk tar imot budskapet.


à à
Sender budskap via et medium mottakere
Maletzkes modell:
Massekommunikasjonen er mer kompleks, og innebærer blant annet at sender kan bli påvirket av mennesker rundt seg og at mottakeren opplever budskapet veldig forskjellig, avhengig av påvirkning fra andre mennesker (se modell side 40)

Tostegshypotesen:
Publikum får informasjon fra mediene og fra hverandre.
Opininionsledere(for eksempel den ”kule” i ungdomsgruppa) har særlig innflytelse på hva du skal mene. (modell side 44)

Noen mener at mediene(for eksempel aviser, radio, tv) har en dagsordenfunksjon; dvs at de bestemmer hva politikere og folk skal mene noe om.
En avis kan bestemme seg for at denne uken skal de bar kjøre hardt på eldrepolitikk. Det kan bety at politikere blir obs på eldrepolitikk, og tar det opp på dagsorden. Publikum vil også opprette seg en mening.

Mye av massekommunikasjon er en enveiskommunikasjon. Dvs at det er få muligheter for mottakeren til å gi tilbakemelding til senderen. Men Internett (og mobiltlf, SMS) har i stor grad forandret dette.
På debattprogram på tv har man ofte mulighet til å sende inn en tekstmelding til programlederen. Dette er ett eksempel.

Forskjellige mennesker kan reagere svært forskjellig på samme film, som ”Natural born killers”.
Avhengig av påvirkning fra familie, kamerater, kunnskap og mange andre forhold. Det er avhengig av den bagasjen som du har med deg før du ser filmen. (se modell side 43)

(Les side 42 til midt på side 43, om filmen)


Eksempler på forskjeller i kommunikasjon:
- I forhold til generasjon:
Forskjellig alder gir forskjellige erfaringer og forskjellige ord og språkbruk. En kan se på gamle ord å for eksempel redskap som eldre kan, men unge ikke har hørt om eller ikke forstår. Andre ting kan være ord knyttet til musikk og kultur, og motsatt.
- Forskjellig kultur:
Når for eksempel en nordmann står en meter fra en annen, kan det oppfattes som avvisning fra en fra et annet land.
Det finnes mange eksempler på nordmenn som får problemer med å få avtaler med utenlandske forretningsmenn, fordi nordmenn ofte oppfattes som litt uhøflig.

Kroppsspråket:
- Det ukontrollerte: Når vi for eksempel rødmer.
- Det ubevisste: For eksempel måten vi holder hendene når vi snakker.
- Det bevisste: Når vi vil bruke kroppen til å understreke det vi sier.
- Det vi har påført oss selv: For eksempel piercing, tatoveringer, styrketrening.

Ved å bruke blikket har vi en av de viktigste måtene å kommunisere på. Mange problemer oppstår når noen ikke blir sett.


Norskboka ”Klar melding”, side 17 til 24:
Kommunikasjon foregår hele tida, så lenge vi er sosiale.

Verbal kommunikasjon: Brukes ved hjelp av ord.
Ikke-verbal kommunikasjon: Bilder, tegn, lyd, kroppsspråk. Et trafikkskilt er ett eksempel på dette.

Ofte foregår det en kombinasjon av verbal og ikke-verbal kommunikasjon, for eksempel i heftige diskusjoner.

Dobbel kommunikasjon: Når en person sender to motstridende budskap samtidig, for eksempel når noen sier ”velkommen” og står med armene i kors. De sier ”velkommen”, men kroppsspråket tilsier at de ikke er det.

I nye teknologier som SMS og MSN Messenger brukes det en skriftlig kommunikasjon som i form er ganske lik muntlig kommunikasjon.

Avhengighet til mobiltelefonen kan vise hvor viktig kommunikasjon er for oss.

Kommunikasjonsoppgave

Kommunikasjon
Læreplanen:
Eleven skal kunne:
-Gjøre rede for enkle kommunikasjonsmodeller.

Arbeidsplan august – september 2006:
Basert på læreplanen og årsplanen skal du i denne perioden:12. Skrive en forklaring om forskjellige kommunikasjonsmodeller i bloggen.

Noen viktige tips:
Når du skriver i bloggen:
-Innled med å skrive selve oppgaveteksten som du finner i arbeidsplanen/klassebloggen.
-Når du skriver fra forelesning/pensum:Alltid gjengi kilde, d.v.s. hva du skriver av fra forelesninger og hva du skriver fra bøker.
-Når du siterer fra bøker; Bruk hermetegn (””), kursiv og gjengi alltid kilden for informasjon.
-Lag sikkerhetskopier av det du skriver i word og lagre dem på pc-en. Hold orden ved hjelp av mapper, slik at du har lett for å finne dem igjen.