Fargekontraster

Dette er en varm-kald-kontrast.

Her er kontrasten mellom rød og blå stor.

Dette er en lys-mørke-kontrast.

Her kommer kontrasten mellom hvitt og svart(lys/mørk) klart og tydelig frem.

Denne kontrasten kan minne mye om den øverste(kald/varm-kontrasten), men dette er faktisk en egenkontrast. Her ser man at ulikheten fra gul til blå er stor.

Fargekontraster

Tips til bruk av fargekontraster:
-Sterke kontraster gir en sterk effekt. For mye bruk av kontraster, kan være forstyrrende.
-Mange forskjellige farger gir mange kontraster, men kan virke rotete. For lite farger kan gjøre siden kjedelig.
-Arbeid med å finne den rette balansen.
-Vær bevisst i valg av farger.
-Velg fargekombinasjoner som du liker.


Fargekontraster

Mål:
Å forstå og kunne bruke de sju fargekontrastene.

- For å kunne oppfatte en farge, må den fargen være oppå en annen farge – f.eks; gult på blått, blått på hvitt, rødt på grønt.


Ulike kontraster:

1. Fargenes egenkontrast
Kontrasten mellom de rene(primære) fargene, gult, blått og rødt. Mer bruk av blandede farger gir mindre kontrast. (Fra forelesning av lærer)
Vil du ha et bilde som gir sterkt uttrykk, bør du bruke disse primærfargene, med mindre du blander. Fargenes egenkontrast blir mye brukt i leker.
På samme måte som svart og hvitt er den sterkeste kontrasten på lys og mørke, er gult, rødt og blått det sterkeste eksemplet på egenkontrast.
(Hentet fra læreboka Inntrykk Uttrykk, side 220)

2. Lys og mørke:
Hvitt og svart. Mer bruk av grått vil utjevne og svekke denne kontrasten. Bruker du svart og hvitt kommer kontrasten mellom lys og mørke sterkest frem. (Fra forelesning av lærer)
Nøytral grått er en karakterløs, likegyldig ikke-farge. Den er stum, men kan lett vekkes til herlige farger. Grått kan blandes av svart og hvitt, gult, rødt, blått og hvitt eller av et hvilket som helst komplementært fargepar hvis mengdeforholdet er viktig. (Fra læreboka Inntrykk Uttrykk, side 221)

3. Kaldt og varmt
Blått/grønt er kaldt og rødt/oransje er varmt. Kalde farger assosieres som fjerne, varme farger som nære.
Kalde farger ser oftest langt borte, varme farger ser nære ut.
På tv er bakgrunnen ofte blå(kald), mens klærne til programlederen ofte er varme farger. (Fra forelesning av lærer)
Kontrasten mellom kaldt og varmt er er kontrasten mellom farger som kan oppleves å ha ulike temperaturer, men dette forholdet kan ikke måles - kun føles. En undersøkelse viste at i et blågrønt rom oppfattet personer en innendørs temperatur på 15 grader som kaldt, mens i et rødt-oransje rom merket de ikke kulde før på 11-12 grader. (Fra læreboka Inntrykk Uttrykk, side 222)

4. Komplementærkontrasten
Hver for seg er fargene gult-fiolett, oransje-blåttog rødt-grønt svært forskjellige. Men ved blanding får de diverse gråfarger. Hver for seg er de sterke, men når de blandes sammen ødelegges de, på en måte. (Fra forelesning av lærer)
Itten definerer to farger som komplementære hvis en blanding av de to fargene resulterer i nøytralt grått. Komplementærfarger utgjør et svært underlig par. De er hverandres motsetninger og krever hverandre gjensidig. (Fra læreboka Inntrykk Uttrykk, side 223, 224)

5. Simultankontrasten:
To forskjellige farger ser mest forskjellige ut og blir ekstra kontrastfulle når de er nært hverandre. Hvis en setter rødt og blått rett ved siden av hverandre ser en veldig tydelig forskjellen på rødt og blått. En rød D på mørk bakgrunn gir større kontraster enn en rød D på lys bakgrunn. (Fra forelesning av lærer)
Når vi ser en bestemt farge, krever øyet vårt samtidig den tilsvarende komplementærfargen. Hvis vi stirrer intenst på èn farge i et halvt minutt og lukker øynene og holder hendene for, dukker komplementærfargen opp som en lysende farge i mørket. (Fra læreboka Inntrykk Uttrykk, side 224, 225)

6. Kvalitetskontrasten
Kontrasten mellom en ren farge og en dempet farge. Fargen blå kan for eksempel oppleves som ekstra ren og strålende ved siden av fargen grå.
Enhver farge kan oppleves på forskjellige måter. (Fra forelesning av lærer)
Kvalitetskontrast er motsetningen mellom mettede, strålende farger og glansløse, matte farger. Blant pigmentfarger har vi også fargetoner med den høyeste metningsgraden. Når rene pigmentfarger blir gjort mørkere eller lysere, taper de fargestyrke. (Fra læreboka Inntrykk Uttrykk, side 225, 226)


7. Kvantitetskontrasten
Store forskjeller mellom størrelse på forskjellige farger gir større kontrast. For eksempel mye svart på litt rødt.
Hvis du har litt svart og litt rødt på et bilde, vil ikke det gi like stor kontrast som hvis du har mye svart og litt rødt på et bilde.
Å ha mye svart og en liten varm farge gir veldig flott bilde, for eksempel på klær.
En harmonisk kvantitetskontrast innebærer at farger med høy lysverdi, for eksempel gult, trenger mindre plass enn farger med lav lysverdi, for eksempel blått. I et forhold har gult lysverdi 9, mens blått har verdi 4. (Fra forelesning av lærer)
Denne kontrasten betegner størrelsesforholdet mellom to eller flere fargeflater. Den er altså motsetninge mellom mye og litt og mellom stor og liten.
Hvis vi i en fargekomposisjon velger andre mengdeforhold enn de harmoniske - hvis en enkelt farge dominerer - oppstår det en ekspressiv virkning. (Fra læreboka Inntrykk Uttrykk, side 226, 227)



Kilde:
- Lærerens forelesning
- Læreboka Inntrykk og Uttrykk, side 219 til 228



Her er noen lenker til forskjellige sider hvor du kan lese litt mer om fargekontraster:
http://www.valdres.vgs.no/elevsider/2tfa0203/gruppe2/fargekontraster.htm
http://home.online.no/~k-dahle/formgivingsfag/itten.html
http://www.bjorasen.gs.oslo.no/galleri/frgkntr1.htm
http://www.rogaland-f.kommune.no/~godalen/formgivingsfag/formogfarge/fargeteori/fargeteori2.html

Tjohei!

Idag har vi herja litt på Photoshop, og her e ett av bildan som æ laga ! :D

Offentlighetsloven
www.lovdata.no



Brev og skriftlige dokument på offentlige arbeidsplasser er offentlige for alle.
- Hvem som helst har rett til å gå inn på en offentlig arbeidsplass og kreve å få se et offentlig dokument

Men det finnes unntak i Offentlighetsloven;
- Paragr. 5a; Taushetsplikt i forhold til personvern
- Paragr. 6; Offentliggjøring som bl.a kan skade ”rikets sikkerhet”

Offentlighetsloven er et veldig viktig redskap for journalister, for å finne informasjon
- Postliste - en liste hvor alle dokumenter står oppført
- Dersom journalisten og de som har unntatt et brev fra offentlighet er uenige om brevet er offentlig, kan journalisten klage til Fylkesmannen.

Medier og Kommunikasjon - Vadsø sin egen Vær Varsom plakat

1. Ikke kopier og publiser andre sine bilder og annet materiale uten å spørre om tillatelse fra opphavspersonen.

2. Ikke ta bilder, film, lydopptak av personer uten tillatelse fra vedkommende.Unntak: Dersom det er store forsamlinger.

3. Gjør oppmerksom på hvor bildene og annet skal publiseres.

4. Ved intervju: Gjør oppmerksom på hvor informasjonen i intervjuet skal publiseres.

5. Oppgi kilde for informasjon.Unntak: Ikke oppgi navn, dersom personen ikke vil at navnet skal publiseres.

Min "Vær Varsom-plakat"

Oppgave:

Skriv det du mener må være med i vår egen"Vær Varsom-plakat"Skriv blant annet hvordan du mener vi skal forholde oss til:
1. kopiering og publisering av andre sine bilder og annet kunstnerisk innhold.
2. Å ta bilder og intervju av andre mennesker og publisere dette.
3. å gjengi kilder for informasjon.

1. Vi har ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet. Det gir oss rett til å mene, skrive og publisere. Den retten må vi ivareta.
2. Vi kan ikke publisere eller trykke bilder, intervjuer o.l, uten at den involverte samtykker.
3. Bilder hentet fra andre nettsteder, aviser o.l, må ikke publiseres uten at loven om kopiering følges.
4. Kilder skal identifiseres med mindre noe annet er bestemt, og sitater/utsagn skal gjengis presist.
5. Navn på kilder skal ikke oppgis dersom kilden ikke ønsker det.
6. En kan ikke ta fotografier av personer dersom den involverte ikke samtykker.

Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!

(Hentet fritt etter Fagpressens "Vær Varsom-plakat")

Hei

Da va fjerde skoledag igang, og som dåkker kan se så e vi godt igang med norsken...
Etter mye surfing rundt omkring på forskjellige internettsider, klarte æ tilslutt å komme med nå fornuftige greier om kopieringsrettigheter.

Bloggen e enda ikke helt tipp-topp, så den e fortsatt under redigering! Hvis du har nå tips som kan være til nytte, så e det bare å si ifra...

Hva har vi lov til?

a) Prøv å finne ut hva vi har lov til å kopiere på egen internettside.-Har vi for eksempel lov til å kopiere og bruke bilder fra google? Fra Windows? Eller fra andre internettsider?-Har vi lov å kopiere effekter og lignende fra andre internettsider?

En kan kopiere og bruke bilder hentet fra Google, så lenge den som har opphavsretten til bildet har gitt tillatelse. Rettighetene til å kopiere vil antageligvis stå nederst på siden hvor bildet er. Hvis det ikke står noe om du har lov til å kopiere det, bør du gå ut ifra at det ikke er tillatt. Ett eksempel på hva det kan stå hvis du har tillatelse er: "Copyright 2000-2005 Georg C. F. Greve Verbatim copying and distribution is permitted in any medium, provided this notice is preserved". I tillegg må man man skrive hvem det er som har kopieringsrettigheten på bildet.

b) Hvilke regler har journalister for tillatelse til å ta bilder av andre personer, og masseprodusere dem på internett, i aviser og lignende?

En kan bare bruke produsere bilder på nett, i aviser o.l av andre personer såfremt den personen det dreier seg om har gitt tillatelse til det. Man skal være varsom med å bruke bilder i en annen sammenheng enn den opprinnelige. Manipulerte bilder kan kun bruke som illustrasjon når det kommer tydelig frem at det dreier seg om montasje.
(Hentet fra "Vær Varsom-plakaten", Norsk Presseforbund)


c) Hvilke regler har journalister for å oppgi kilde for informasjon?

3.1 Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.
...
3.5.Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende.
(Hentet fra "Vær Varsom-plakaten", Norsk Presseforbund)

Skjult kamera/mikrofon skal kun brukes ved unntakstilfeller, direkte sitater skal gjengis presist, upubliserrt materiale skal ikke utlevers til utenforstående.
(Hentet fra "Vær Varsom-plakaten", Norsk Presseforbund)


(Bildet og sitat er hentet fra Google)

Norsk oppgave

a) Å kommunisere er en måte å dele informasjon med andre på. Du kan kommunisere ved å snakke, bruke kroppspråk, chatte eller på andre måter.

b)

kommunikasjon -en, -er

1 forbindelse; samferdsel: all kommunikasjon med omverdenen var brutt på grunn av raset; (i pl.) samferdselsmidler: stedets industri var hemmet av dårlige kommunikasjoner

2 overføring, utveksling av informasjon: kommunikasjonen mellom politikerne og velgerne

Etym.: lat. avl. av communis felles

(Hentet fra ordnett.no)

Kommunikasjon inneholder minimum fire elementer; en sender, et budskap, en kommunikasjonskanal og en mottaker.

(Hentet fra wikipedia.org)

Kommunikasjon handler om å være opptatt av noe med andre.

Hver dag befinner vi oss i ulike kommunikasjonssituasjoner. Vi skifter stadig mellom å være sender, mottaker eller begge deler.

For å nå fram til hverandre trenger vi et medium. Tale, skrift, bilder og kropp er eksempler på medier.

(Utdrag fra "Klar melding #1)

c) Å snakke til hverandre, lyd, bilder, kroppsspråk, internett, telefon.

(Bildet er hentet fra Google)

Om meg

Hei! Æ heter Dan Thomas og æ e 16 år. Æ e født og oppvokst i Vestre Jakobselv, som for øvrig e verdens fineste plass å bo, men har også bodd et år i Tromsø.
Æ har akkurat begynt på Vadsø Videregående Skole, kor æ går VG1 Medier og Kommunikasjon.

Æ spiller litt gitar og hører på mye musikk, men det meste av tida min går med til fotball.


Det her skoleåret har æ lyst til å jobbe litt mer med film, web, animasjoner og reklame.
Gleder mæ egentlig til å lære om Medier og Kommunikasjon sånn generelt...

(Bildet e ikke et selvportrett, men henta fra Google)