tirsdag, august 29, 2006

Fargekontraster

Tips til bruk av fargekontraster:
-Sterke kontraster gir en sterk effekt. For mye bruk av kontraster, kan være forstyrrende.
-Mange forskjellige farger gir mange kontraster, men kan virke rotete. For lite farger kan gjøre siden kjedelig.
-Arbeid med å finne den rette balansen.
-Vær bevisst i valg av farger.
-Velg fargekombinasjoner som du liker.


Fargekontraster

Mål:
Å forstå og kunne bruke de sju fargekontrastene.

- For å kunne oppfatte en farge, må den fargen være oppå en annen farge – f.eks; gult på blått, blått på hvitt, rødt på grønt.


Ulike kontraster:

1. Fargenes egenkontrast
Kontrasten mellom de rene(primære) fargene, gult, blått og rødt. Mer bruk av blandede farger gir mindre kontrast. (Fra forelesning av lærer)
Vil du ha et bilde som gir sterkt uttrykk, bør du bruke disse primærfargene, med mindre du blander. Fargenes egenkontrast blir mye brukt i leker.
På samme måte som svart og hvitt er den sterkeste kontrasten på lys og mørke, er gult, rødt og blått det sterkeste eksemplet på egenkontrast.
(Hentet fra læreboka Inntrykk Uttrykk, side 220)

2. Lys og mørke:
Hvitt og svart. Mer bruk av grått vil utjevne og svekke denne kontrasten. Bruker du svart og hvitt kommer kontrasten mellom lys og mørke sterkest frem. (Fra forelesning av lærer)
Nøytral grått er en karakterløs, likegyldig ikke-farge. Den er stum, men kan lett vekkes til herlige farger. Grått kan blandes av svart og hvitt, gult, rødt, blått og hvitt eller av et hvilket som helst komplementært fargepar hvis mengdeforholdet er viktig. (Fra læreboka Inntrykk Uttrykk, side 221)

3. Kaldt og varmt
Blått/grønt er kaldt og rødt/oransje er varmt. Kalde farger assosieres som fjerne, varme farger som nære.
Kalde farger ser oftest langt borte, varme farger ser nære ut.
På tv er bakgrunnen ofte blå(kald), mens klærne til programlederen ofte er varme farger. (Fra forelesning av lærer)
Kontrasten mellom kaldt og varmt er er kontrasten mellom farger som kan oppleves å ha ulike temperaturer, men dette forholdet kan ikke måles - kun føles. En undersøkelse viste at i et blågrønt rom oppfattet personer en innendørs temperatur på 15 grader som kaldt, mens i et rødt-oransje rom merket de ikke kulde før på 11-12 grader. (Fra læreboka Inntrykk Uttrykk, side 222)

4. Komplementærkontrasten
Hver for seg er fargene gult-fiolett, oransje-blåttog rødt-grønt svært forskjellige. Men ved blanding får de diverse gråfarger. Hver for seg er de sterke, men når de blandes sammen ødelegges de, på en måte. (Fra forelesning av lærer)
Itten definerer to farger som komplementære hvis en blanding av de to fargene resulterer i nøytralt grått. Komplementærfarger utgjør et svært underlig par. De er hverandres motsetninger og krever hverandre gjensidig. (Fra læreboka Inntrykk Uttrykk, side 223, 224)

5. Simultankontrasten:
To forskjellige farger ser mest forskjellige ut og blir ekstra kontrastfulle når de er nært hverandre. Hvis en setter rødt og blått rett ved siden av hverandre ser en veldig tydelig forskjellen på rødt og blått. En rød D på mørk bakgrunn gir større kontraster enn en rød D på lys bakgrunn. (Fra forelesning av lærer)
Når vi ser en bestemt farge, krever øyet vårt samtidig den tilsvarende komplementærfargen. Hvis vi stirrer intenst på èn farge i et halvt minutt og lukker øynene og holder hendene for, dukker komplementærfargen opp som en lysende farge i mørket. (Fra læreboka Inntrykk Uttrykk, side 224, 225)

6. Kvalitetskontrasten
Kontrasten mellom en ren farge og en dempet farge. Fargen blå kan for eksempel oppleves som ekstra ren og strålende ved siden av fargen grå.
Enhver farge kan oppleves på forskjellige måter. (Fra forelesning av lærer)
Kvalitetskontrast er motsetningen mellom mettede, strålende farger og glansløse, matte farger. Blant pigmentfarger har vi også fargetoner med den høyeste metningsgraden. Når rene pigmentfarger blir gjort mørkere eller lysere, taper de fargestyrke. (Fra læreboka Inntrykk Uttrykk, side 225, 226)


7. Kvantitetskontrasten
Store forskjeller mellom størrelse på forskjellige farger gir større kontrast. For eksempel mye svart på litt rødt.
Hvis du har litt svart og litt rødt på et bilde, vil ikke det gi like stor kontrast som hvis du har mye svart og litt rødt på et bilde.
Å ha mye svart og en liten varm farge gir veldig flott bilde, for eksempel på klær.
En harmonisk kvantitetskontrast innebærer at farger med høy lysverdi, for eksempel gult, trenger mindre plass enn farger med lav lysverdi, for eksempel blått. I et forhold har gult lysverdi 9, mens blått har verdi 4. (Fra forelesning av lærer)
Denne kontrasten betegner størrelsesforholdet mellom to eller flere fargeflater. Den er altså motsetninge mellom mye og litt og mellom stor og liten.
Hvis vi i en fargekomposisjon velger andre mengdeforhold enn de harmoniske - hvis en enkelt farge dominerer - oppstår det en ekspressiv virkning. (Fra læreboka Inntrykk Uttrykk, side 226, 227)



Kilde:
- Lærerens forelesning
- Læreboka Inntrykk og Uttrykk, side 219 til 228



Her er noen lenker til forskjellige sider hvor du kan lese litt mer om fargekontraster:
http://www.valdres.vgs.no/elevsider/2tfa0203/gruppe2/fargekontraster.htm
http://home.online.no/~k-dahle/formgivingsfag/itten.html
http://www.bjorasen.gs.oslo.no/galleri/frgkntr1.htm
http://www.rogaland-f.kommune.no/~godalen/formgivingsfag/formogfarge/fargeteori/fargeteori2.html

0 Comments:

Legg inn en kommentar

Links to this post:

Opprett en link

<< Home