Komposisjon, utsnitt og perspektiv

Sju komposisjonsprinsipper

1. Balanse: Hvordan ulike elementer står i forhold til hverandre. Alle kunstnere leter etter å finne balansen i maleriet eller bildet de lager.

a) Symmetrisk balanse:
To element som er nøyaktig like på begge sider av en akse. Hvis du står rett opp og ned og trekker en tråd fra hodet ditt til tærne – på midten, så får du en helt symmetrisk balanse.

b) Tilnærmet symmetri:
To halvdeler som er litt forskjellige, men likevel i tilfredsstillende balanse. Dette ser vi ofte i bilder. Det lager en interessant spenning, samtidig med at balansen er tilfredsstillende.

c) Asymmetrisk balanse:
For eksempel stort mot lite, tungt mot lett, mørkt mot lyst, rene farger mot svake farger.

d) Radial balanse:
Linjer eller former som stråler ut fra et sentrum. Dette uttrykket er lite brukt i norsk skole.

2. Helhet
En stil som kjennetegner en kunstner, eller metoden kunstneren bruker, danner helheten i bildet. Måten fargene og strøk er satt sammen på, gir bildet en helhet. Et godt eksempel på dette er Beethovens 5. symfoni. En mer sammensatt komposisjon skal du lete lenge etter.
Gjentakelse er ekstremt viktig i en helhetlig komposisjon. Utrolig mye gjentakelse på en variert og fantasifull måte, gir en god komposisjon.


3. Kontrast:
Kontrast er store og viktige forskjeller.
Variasjon er små og nesten ubetydelige forskjeller.
Bilder og musikk uten noe som helst form for kontrast er kjedelig.

a) materialkontrast:
Forskjellige materialer satt sammen skaper en materialkontrast.


b) linjekontrast:
Linjer i natur og bilder skaper linjekontrast.

c) Typografisk kontrast:
Kontraster i størrelse, form, vekt, styrke og farge er typografiske kontraster.
En klassisk regel sier at kontrasten bør være tydelig, ikke slapp og utilsiktet, for eksempel to fonter (skrifttyper) som ligner på hverandre.


d) Farge og valørkontrast:
Hvis et bilde er gråaktig, sier vi gjerne at ”kontrasten er dårlig”.
Mer bruk av lys og mørke og Ittens fargekontraster gir sterke kontraster. Evnen til å tegne lyst på mørkt og bruke ”valørskalaen” på de riktige stedene gir en bra kontrast.

4. Framheving:
Å legge vekt på noe som er viktig. For eksempel å framheve en gjenstand eller en følelse i et bilde. Du har noen følelser inni deg som vil fram, og du uttrykker dette i bilder. Du framhever noe du tror på, og som har stor betydning for deg.


5. Mønster
Gjentagelse av ett eller flere elementer, f.eks dekor på en tallerken. I en trykksak bør mønster gå igjen, slik at vi finner fram på en forutsigbar måte. Det vil være vanskelig å orientere seg i trykksaken hvis alt er forskjellig. Ideer til mønstre finner vi overalt – i naturen, hjemme, på klær, bøker osv.

6. Bevegelse:
a) Grafisk bevegelse:
Hvordan øyet beveger seg fra ett punkt til et annet i et bilde. Bevegelser og fakter er viktige uansett hva vi gjør.

b) Uheldige bevegelser:
En kunstner som lager et bilde kan ønske om å holde på oppmerksomheten til publikum, og derfor plassere elementene slik at øyet beveger seg naturlig fra ett punkt til det neste.
Tilfeldig plassering kan føre til at oppmerksomheten svekkes og øyets bevegelse går bort fra bildet.

c) Horisontale og vertikale bevegelser:
Bare horisontale(vannrette) elementer kan føre til at øyet glir ut av bildet.
Enkelte vertikale(loddrette) elementer forsinker dette.
Eksempel på dette kan du finne på side 328 i læreboka ”Inntrykk Uttrykk”.

7. Rytme
For eksempel en myk og flytende rytme i et bilde av et bølgende åkerlandskap kan gi følelse av ro, men kanskje også kjedsomhet. En mer overraskende rytme kan brukes ved å sette inn elementer i bildet som gir mer spenning. En vanlig takt som går igjennom en hel sangen på samme måte blir kjedelig og uinteressant. En jevn og flytende rytme i et bilde skaper gjerne ro og orden i er bilde eller komposisjon, men for mye av det vil lett virke kjedelig og uinteressant.


Utsnitt og perspektiv

Regler for utsnitt
Det regnes å være for mye luft hvis det tar for eksempel 1/3 til halvparten av plassen over, i et foto av et menneske. For lite hvis det er nesten ingen luft. Passelig med ca. 1/5 luft. (Se side 111)
Det bør være mer luft i blikkretningen.
Dersom et bilde deles i tre, bør sentrale elementer plasseres langs linjene eller i krysningspunktene for linjene. (Se side 112)
Elementene bør plasseres slik at bildet er i balanse. (Side 112)

Men: Regler kan brytes hvis en er bevisst effekten av det.

ANMELDELSE AV MIAMI VICE

Filmen starter med å introdusere litt av politibetjentene Sonny og Ricos hverdag. En spaningsjobb på en nattklubb i Miami, hvor en hallik driver sin virksomhet. De er akkurat i ferd med å ta halliken på fersken, før Sonny får en telefon. En av FBIs informanter har satt seg selv i fare og trenger politiets hjelp. Informantens kone har blitt tatt til fange av klanen Arisk Broderskap, og står i fare for å bli drept. Jeg skal med hensyn til din filmopplevelse når du skal se denne filmen ikke si mer om den saken, men Sonny og Rico må i alle fall til beredskap. For å kunne ta bakmennene for dette må de to politibetjentene i spaning igjen.

Konseptet for denne actionfilmen er egentlig veldig tradisjonelt, i det store og det hele. To staute, barske menn som jobber i en knallhard verden, med mye skyting og slåssing og utenlandske gangstere, og selvfølgelig en liten romanse innimellom alt. For det blir ingen actionfilm uten en sexy, forførerisk gangsterkvinne.
Denne kvinnen klarer tilslutt å forføre den ene av betjentene og de blir selvfølgelig forelsket. Dette byr på komplikasjoner og er til større hjelp for de colombianske dophandlerne som FBI er ute etter.

Denne filmen var en skuffelse i forhold til forventningene – i alle fall mine. Colin Farrell gjorde en litt skuffende jobb i rollen som én av de to politibetjentene, mens den andre – Jamie Foxx, nok en gang var meget god og viser at musikk er ikke det eneste han kan. Men når det gjelder forventninger til filmen, var det kanskje bare jeg som egentlig hadde store tanker om den, hvis man ser på publikumstallet på Vadsø kino denne kvelden. Fire mennesker satt i salen under visningen, og det inkluderer også maskinisten. Den ene av de fire, som for øvrig var med meg, måtte også bare konstatere at dette ikke var like bra som han hadde håpet på.
Min konklusjon etter å ha sett denne filmen, er altså at dette var verken fugl eller fisk. En litt kjedelig actionfilm, med alt det en actionfilm skal inneholde, men allikevel så gjør skuespillerne at dette ikke blir den filmopplevelsen man hadde håpet på. Men liker du slåssing, skyting, gangstere og sexscener så er dette kanskje en film for deg.

Terningkast: 3


PS: Med tanke på at jeg ikke kom meg in på den forestillingen jeg egentlig hadde planlagt å gå på, så har jeg ingen bilder å vise siden det ikke er lov å ta bilder på kinoen.

Neste arbeidsperiode

Under neste arbeidsperiode skal vi jobbe med film, og det er noe jeg gleder meg mye til.
Da vil jeg gjerne at vi skal sette oss sammen i grupper og begynne å tenke på hvilke filmer vi har lyst til å lage. Vi må lage tanke- og idékart og skrive et manuskript nøyaktig slik vi vil filmen skal være. Og så må vi bestemme hvem som skal ha hvilke roller slik at vi kan begynne å filme fortest mulig.
Jeg synes vi bør jobbe mye med kamera neste periode, og lære litt om redigering. I tillegg må vi få filme mye.

Plakaten min

Jeg valgte å bruke et litt mørkt tema på min plakat. Plakaten skal være litt ”kald”, og definere litt av det arktiske været vi har her på denne årstiden. Budskapet med plakaten er å fremheve krabben, og påpeke at den har mye med Polar Spectacle å gjøre.
Målgruppen vi har valgt er ”alle”, det vil si fra liten til stor, om du så er 6 eller 96 år. Jeg har prøvd å nå denne målgruppen ved å bruke dette bildet, som kan gjenkjennes og fascinere av alle.

Det første jeg tenkte når jeg ville lage plakaten var at jeg skulle ha et kaldt og arktisk motiv. Men jeg fikk ikke tatt noen bra bilder med slike motiv, så jeg endte opp med et mørkt bilde av havnen, noe som jeg for øvrig synes var fint.
Bakgrunnsfargen kom jeg fram til etter å ha eksperimentert litt med forskjellige farger, og kom fram til den tilslutt. Fargen er en gradient som har hvitt i smørøyet og går utover til svart i kantene. Den syntes jeg ble veldig fin.

Iløpet av perioden som vi har jobbet med dette har jeg vinglet mye fram og tilbake. Jeg startet med en lilla bakgrunnsfarge, noe jeg fort fant ut at ikke var fin. Alt arbeid ble gjort i InDesign.

I gruppa har vi prøvd å snakke med hverandre om arbeidet fårt, men vi burde kanskje ha snakket litt mer underveis.

Jeg synes plakaten ble fin. Noe jeg kunne gjort annerledes var å ikke forandre skriftfargen og hatt en litt annen (fetere) typografi. Det ser jeg i ettertid. I gruppa kunne vi som sagt snakket litt mer sammen underveis og samarbeidet litt mer.
Men alt i alt er jeg fornøyd med mitt arbeid, og den ferdige plakaten.

Ergonomi

5. Ergonomi
-Skrive i bloggen om hvordan du arbeider på en ergonomisk, forsvarlig måte med data.

Når jeg jobber med data passer jeg på å ta pauser i ny og ne, for noen ganger kan jeg få veldig vondt i hodet og øynene blir slitne.
Det hjelper på å ta seg en tur ut i fem-ti minutter og bare slappe helt av og ikke konsentrere seg om pc-en.
Jeg prøver også å sitte mest mulig rett i ryggen når jeg skriver på dataen, slik at jeg ikke belaster ryggen altfor mye.
Det er nok å ta hardt i å si at jeg tenker veldig mye på dette når jeg jobber, men det hender.

Forelesningsnotat om sju komposisjonsprinsipper

Sju komposisjonsprinsipper

1. Balanse: Hvordan ulike elementer står i forhold til hverandre. Alle kunstnere leter etter å finne balansen i maleriet eller bildet de lager.

a) Symmetrisk balanse:
To element som er nøyaktig like på begge sider av en akse. Hvis du står rett opp og ned og trekker en tråd fra hodet ditt til tærne – på midten, så får du en helt symmetrisk balanse.

b) Tilnærmet symmetri:
To halvdeler som er litt forskjellige, men likevel i tilfredsstillende balanse. Dette ser vi ofte i bilder. Det lager en interessant spenning, samtidig med at balansen er tilfredsstillende.

c) Asymmetrisk balanse:
For eksempel stort mot lite, tungt mot lett, mørkt mot lyst, rene farger mot svake farger.

d) Radial balanse:
Linjer eller former som stråler ut fra et sentrum. Dette uttrykket er lite brukt i norsk skole.

2. Helhet
En stil som kjennetegner en kunstner, eller metoden kunstneren bruker, danner helheten i bildet. Måten fargene og strøk er satt sammen på, gir bildet en helhet. Et godt eksempel på dette er Beethovens 5. symfoni. En mer sammensatt komposisjon skal du lete lenge etter.
Gjentakelse er ekstremt viktig i en helhetlig komposisjon. Utrolig mye gjentakelse på en variert og fantasifull måte, gir en god komposisjon.


3. Kontrast:
Kontrast er store og viktige forskjeller.
Variasjon er små og nesten ubetydelige forskjeller.
Bilder og musikk uten noe som helst form for kontrast er kjedelig.

a) materialkontrast:
Forskjellige materialer satt sammen skaper en materialkontrast.


b) linjekontrast:
Linjer i natur og bilder skaper linjekontrast.

c) Typografisk kontrast:
Kontraster i størrelse, form, vekt, styrke og farge er typografiske kontraster.
En klassisk regel sier at kontrasten bør være tydelig, ikke slapp og utilsiktet, for eksempel to fonter (skrifttyper) som ligner på hverandre.


d) Farge og valørkontrast:
Hvis et bilde er gråaktig, sier vi gjerne at ”kontrasten er dårlig”.
Mer bruk av lys og mørke og Ittens fargekontraster gir sterke kontraster. Evnen til å tegne lyst på mørkt og bruke ”valørskalaen” på de riktige stedene gir en bra kontrast.

4. Framheving:
Å legge vekt på noe som er viktig. For eksempel å framheve en gjenstand eller en følelse i et bilde. Du har noen følelser inni deg som vil fram, og du uttrykker dette i bilder. Du framhever noe du tror på, og som har stor betydning for deg.


5. Mønster
Gjentagelse av ett eller flere elementer, f.eks dekor på en tallerken. I en trykksak bør mønster gå igjen, slik at vi finner fram på en forutsigbar måte. Det vil være vanskelig å orientere seg i trykksaken hvis alt er forskjellig. Ideer til mønstre finner vi overalt – i naturen, hjemme, på klær, bøker osv.

6. Bevegelse:
a) Grafisk bevegelse:
Hvordan øyet beveger seg fra ett punkt til et annet i et bilde. Bevegelser og fakter er viktige uansett hva vi gjør.

b) Uheldige bevegelser:
En kunstner som lager et bilde kan ønske om å holde på oppmerksomheten til publikum, og derfor plassere elementene slik at øyet beveger seg naturlig fra ett punkt til det neste.
Tilfeldig plassering kan føre til at oppmerksomheten svekkes og øyets bevegelse går bort fra bildet.

c) Horisontale og vertikale bevegelser:
Bare horisontale(vannrette) elementer kan føre til at øyet glir ut av bildet.
Enkelte vertikale(loddrette) elementer forsinker dette.
Eksempel på dette kan du finne på side 328 i læreboka ”Inntrykk Uttrykk”.

7. Rytme
For eksempel en myk og flytende rytme i et bilde av et bølgende åkerlandskap kan gi følelse av ro, men kanskje også kjedsomhet. En mer overraskende rytme kan brukes ved å sette inn elementer i bildet som gir mer spenning. En vanlig takt som går igjennom en hel sangen på samme måte blir kjedelig og uinteressant. En jevn og flytende rytme i et bilde skaper gjerne ro og orden i er bilde eller komposisjon, men for mye av det vil lett virke kjedelig og uinteressant.


Utsnitt og perspektiv

Regler for utsnitt
Det regnes å være for mye luft hvis det tar for eksempel 1/3 til halvparten av plassen over, i et foto av et menneske. For lite hvis det er nesten ingen luft. Passelig med ca. 1/5 luft. (Se side 111)
Det bør være mer luft i blikkretningen.
Dersom et bilde deles i tre, bør sentrale elementer plasseres langs linjene eller i krysningspunktene for linjene. (Se side 112)
Elementene bør plasseres slik at bildet er i balanse. (Side 112)

Men: Regler kan brytes hvis en er bevisst effekten av det.