onsdag, november 29, 2006

Komposisjon, utsnitt og perspektiv

Sju komposisjonsprinsipper

1. Balanse: Hvordan ulike elementer står i forhold til hverandre. Alle kunstnere leter etter å finne balansen i maleriet eller bildet de lager.

a) Symmetrisk balanse:
To element som er nøyaktig like på begge sider av en akse. Hvis du står rett opp og ned og trekker en tråd fra hodet ditt til tærne – på midten, så får du en helt symmetrisk balanse.

b) Tilnærmet symmetri:
To halvdeler som er litt forskjellige, men likevel i tilfredsstillende balanse. Dette ser vi ofte i bilder. Det lager en interessant spenning, samtidig med at balansen er tilfredsstillende.

c) Asymmetrisk balanse:
For eksempel stort mot lite, tungt mot lett, mørkt mot lyst, rene farger mot svake farger.

d) Radial balanse:
Linjer eller former som stråler ut fra et sentrum. Dette uttrykket er lite brukt i norsk skole.

2. Helhet
En stil som kjennetegner en kunstner, eller metoden kunstneren bruker, danner helheten i bildet. Måten fargene og strøk er satt sammen på, gir bildet en helhet. Et godt eksempel på dette er Beethovens 5. symfoni. En mer sammensatt komposisjon skal du lete lenge etter.
Gjentakelse er ekstremt viktig i en helhetlig komposisjon. Utrolig mye gjentakelse på en variert og fantasifull måte, gir en god komposisjon.


3. Kontrast:
Kontrast er store og viktige forskjeller.
Variasjon er små og nesten ubetydelige forskjeller.
Bilder og musikk uten noe som helst form for kontrast er kjedelig.

a) materialkontrast:
Forskjellige materialer satt sammen skaper en materialkontrast.


b) linjekontrast:
Linjer i natur og bilder skaper linjekontrast.

c) Typografisk kontrast:
Kontraster i størrelse, form, vekt, styrke og farge er typografiske kontraster.
En klassisk regel sier at kontrasten bør være tydelig, ikke slapp og utilsiktet, for eksempel to fonter (skrifttyper) som ligner på hverandre.


d) Farge og valørkontrast:
Hvis et bilde er gråaktig, sier vi gjerne at ”kontrasten er dårlig”.
Mer bruk av lys og mørke og Ittens fargekontraster gir sterke kontraster. Evnen til å tegne lyst på mørkt og bruke ”valørskalaen” på de riktige stedene gir en bra kontrast.

4. Framheving:
Å legge vekt på noe som er viktig. For eksempel å framheve en gjenstand eller en følelse i et bilde. Du har noen følelser inni deg som vil fram, og du uttrykker dette i bilder. Du framhever noe du tror på, og som har stor betydning for deg.


5. Mønster
Gjentagelse av ett eller flere elementer, f.eks dekor på en tallerken. I en trykksak bør mønster gå igjen, slik at vi finner fram på en forutsigbar måte. Det vil være vanskelig å orientere seg i trykksaken hvis alt er forskjellig. Ideer til mønstre finner vi overalt – i naturen, hjemme, på klær, bøker osv.

6. Bevegelse:
a) Grafisk bevegelse:
Hvordan øyet beveger seg fra ett punkt til et annet i et bilde. Bevegelser og fakter er viktige uansett hva vi gjør.

b) Uheldige bevegelser:
En kunstner som lager et bilde kan ønske om å holde på oppmerksomheten til publikum, og derfor plassere elementene slik at øyet beveger seg naturlig fra ett punkt til det neste.
Tilfeldig plassering kan føre til at oppmerksomheten svekkes og øyets bevegelse går bort fra bildet.

c) Horisontale og vertikale bevegelser:
Bare horisontale(vannrette) elementer kan føre til at øyet glir ut av bildet.
Enkelte vertikale(loddrette) elementer forsinker dette.
Eksempel på dette kan du finne på side 328 i læreboka ”Inntrykk Uttrykk”.

7. Rytme
For eksempel en myk og flytende rytme i et bilde av et bølgende åkerlandskap kan gi følelse av ro, men kanskje også kjedsomhet. En mer overraskende rytme kan brukes ved å sette inn elementer i bildet som gir mer spenning. En vanlig takt som går igjennom en hel sangen på samme måte blir kjedelig og uinteressant. En jevn og flytende rytme i et bilde skaper gjerne ro og orden i er bilde eller komposisjon, men for mye av det vil lett virke kjedelig og uinteressant.


Utsnitt og perspektiv

Regler for utsnitt
Det regnes å være for mye luft hvis det tar for eksempel 1/3 til halvparten av plassen over, i et foto av et menneske. For lite hvis det er nesten ingen luft. Passelig med ca. 1/5 luft. (Se side 111)
Det bør være mer luft i blikkretningen.
Dersom et bilde deles i tre, bør sentrale elementer plasseres langs linjene eller i krysningspunktene for linjene. (Se side 112)
Elementene bør plasseres slik at bildet er i balanse. (Side 112)

Men: Regler kan brytes hvis en er bevisst effekten av det.

0 Comments:

Legg inn en kommentar

Links to this post:

Opprett en link

<< Home