Kommunikasjonsoppgave

Eleven skal kunne:
-Gjøre rede for enkle kommunikasjonsmodeller.


LÆRERS FORELESNING FRA LÆREBOKA INNTRYKK UTTRYKK, SIDE 33-54


KOMMUNIKASJON

Kommunikasjon er mye mer enn bare utveksling av informasjon.
- Små barn kan dø av manglende kroppskontakt. Kroppskontakt er en form for kommunikasjon.
- Sitter en person alene i en folkemengde over lengre tid, kan det ende med at han/hun får psykiske problemer.


FORSKJELLIGE TYPER KOMMUNIKASJON

1. Personlig kommunikasjon
- For eksempel ansikt til ansikt-samtale mellom to personer. Det som er spesielt med det er at to personer kan snakke med hverandre på like vilkår. Telefon og chatting kan være andre metoder.

2. Gruppekommunikasjon
- Godt sosialt fellesskap i en klasse gir god kommunikasjon og god læring. Kommuniserer en bra med andre gagner det en hel klasse.

Forskjellige grupper:
a) Primærgruppe – for eksempel familie og nære venner
b) Sekundærgruppe – som har oppstått p.g.a kortsiktige eller langsiktige behov, for eksempel en medier og kommunikasjonsklasse.
c) Referansegruppe – som vi forholder oss til, for eksempel hiphop, naturvern osv.

I en gruppe vil vi ofte påta oss forskjellige roller, som
- den initiativrike pådriveren
- den artige klovnen
- skeptikeren som stiller vanskelige spørsmål
- oppmuntreren, som er støttende for andre
- lederen, som tar styring, har oversikt, ofte den samme som pådriveren


3. Massekommunikasjon
- Definisjon: Massekommunikasjon foregår når organisasjoner og teknologi sprer budskap slik at mange tar imot budskapet på omtrent samme tid(men det finnes mange andre definisjoner). Tv, radio, avis og Internett er eksempler på dette.

Den ”primitive” massekommunikasjonsmodellen(som kunne bety at mottakerne er ”dumme” og ukritisk tar imot budskapet.


à à
Sender budskap via et medium mottakere
Maletzkes modell:
Massekommunikasjonen er mer kompleks, og innebærer blant annet at sender kan bli påvirket av mennesker rundt seg og at mottakeren opplever budskapet veldig forskjellig, avhengig av påvirkning fra andre mennesker (se modell side 40)

Tostegshypotesen:
Publikum får informasjon fra mediene og fra hverandre.
Opininionsledere(for eksempel den ”kule” i ungdomsgruppa) har særlig innflytelse på hva du skal mene. (modell side 44)

Noen mener at mediene(for eksempel aviser, radio, tv) har en dagsordenfunksjon; dvs at de bestemmer hva politikere og folk skal mene noe om.
En avis kan bestemme seg for at denne uken skal de bar kjøre hardt på eldrepolitikk. Det kan bety at politikere blir obs på eldrepolitikk, og tar det opp på dagsorden. Publikum vil også opprette seg en mening.

Mye av massekommunikasjon er en enveiskommunikasjon. Dvs at det er få muligheter for mottakeren til å gi tilbakemelding til senderen. Men Internett (og mobiltlf, SMS) har i stor grad forandret dette.
På debattprogram på tv har man ofte mulighet til å sende inn en tekstmelding til programlederen. Dette er ett eksempel.

Forskjellige mennesker kan reagere svært forskjellig på samme film, som ”Natural born killers”.
Avhengig av påvirkning fra familie, kamerater, kunnskap og mange andre forhold. Det er avhengig av den bagasjen som du har med deg før du ser filmen. (se modell side 43)

(Les side 42 til midt på side 43, om filmen)


Eksempler på forskjeller i kommunikasjon:
- I forhold til generasjon:
Forskjellig alder gir forskjellige erfaringer og forskjellige ord og språkbruk. En kan se på gamle ord å for eksempel redskap som eldre kan, men unge ikke har hørt om eller ikke forstår. Andre ting kan være ord knyttet til musikk og kultur, og motsatt.
- Forskjellig kultur:
Når for eksempel en nordmann står en meter fra en annen, kan det oppfattes som avvisning fra en fra et annet land.
Det finnes mange eksempler på nordmenn som får problemer med å få avtaler med utenlandske forretningsmenn, fordi nordmenn ofte oppfattes som litt uhøflig.

Kroppsspråket:
- Det ukontrollerte: Når vi for eksempel rødmer.
- Det ubevisste: For eksempel måten vi holder hendene når vi snakker.
- Det bevisste: Når vi vil bruke kroppen til å understreke det vi sier.
- Det vi har påført oss selv: For eksempel piercing, tatoveringer, styrketrening.

Ved å bruke blikket har vi en av de viktigste måtene å kommunisere på. Mange problemer oppstår når noen ikke blir sett.


Norskboka ”Klar melding”, side 17 til 24:
Kommunikasjon foregår hele tida, så lenge vi er sosiale.

Verbal kommunikasjon: Brukes ved hjelp av ord.
Ikke-verbal kommunikasjon: Bilder, tegn, lyd, kroppsspråk. Et trafikkskilt er ett eksempel på dette.

Ofte foregår det en kombinasjon av verbal og ikke-verbal kommunikasjon, for eksempel i heftige diskusjoner.

Dobbel kommunikasjon: Når en person sender to motstridende budskap samtidig, for eksempel når noen sier ”velkommen” og står med armene i kors. De sier ”velkommen”, men kroppsspråket tilsier at de ikke er det.

I nye teknologier som SMS og MSN Messenger brukes det en skriftlig kommunikasjon som i form er ganske lik muntlig kommunikasjon.

Avhengighet til mobiltelefonen kan vise hvor viktig kommunikasjon er for oss.